søndag 27. februar 2011

Bøkene jeg leste i februar, del 1

Denne måneden har jeg lest flere teaterstykker, kan dere tro det? Ikke at jeg gjorde det med intensjon, det bare viste seg at noen av bøkene jeg lånte tilfeldigvis var det. Tror neppe jeg hadde lånt dem i det hele tatt hadde jeg visst det, men når jeg først hadde lånt dem kunne jeg likegodt lese dem, og det var både ille og slettes ikke så verst.

SØPPELSOLEN av Tor Ulven ¤

Kan man rope høyt i Lyrikkland at man ikke liker Tor Ulven? Tror ikke det. Men jeg tror ikke jeg kan lære meg å like slike dikt heller. Dette er dikt på en måte jeg absolutt ikke liker dikt. Dikt på en irriterende måte. Dikt som bare er fjas og jåleri med ord.

PYONGYANG av Guy Delisle ¤ ¤ ¤ ¤

Tegneserieroman om Nord-Korea, verdens mest lukkede land. Ja, han har faktisk vært der, Guy Delisle. Han dro dit for å jobbe med tegnefilmtegnere for et fransk selskap fordi det er mye billigere å lønne tegnere i Asia enn i Europa og tegnet altså selv denne tegneserieromanen om oppholdet i landets hovedstad (Pyongyang). Med seg til landet har han, tilfeldigvis, med seg George Orwells 1984, og hvordan han fikk "smuglet" den med seg inn i landet forstår ikke jeg. Nord-Korea er 1984. Hvis noen trodde Kina var ille, så glemmer man det etter å ha lest Pyongyang. For f.eks. mens de i Kina har noe som i hvertfall er en brøkdel av internett, så har de ikke internett i det hele tatt i Nord-Korea, og enten så er alle sammen hjernevaska eller så tør de ikke si noe i frykt for å bli sendt til en arbeidsleir - som offentlig ikke eksisterer, men som alle likevel vet er der. 1984 fikk det til å vrenge seg i magen på meg, Pyongyang bekrefter at den ikke bare er tull.

RAPSGUBBENE av Karin Brunk Holmqvist ¤ (¤)

Denne boka var trivelig, men var den noe mer? Var den interessant? Gøy? Spennende? Fin? Skummel? Nei. Var boka litteratur i det hele tatt? Det er så vidt en kan si det altså. Dette er for folk som ellers bare leser Hjemmet og andre liknende ukeblader. Sorry.

REVISOREN OG UTVALGTE FORTELLINGER av Nikolaj Gogol ¤ ¤ ¤ ¤

Revisoren er et teaterstykke mens de utvalgte fortellingene er noveller, og det er litt av en verden som er kulissene til Gogols karakterer; et vilt russisk eventyrland hvor hekser flyr på kosteskaft foran månen, uten at det har noe direkte å si for resten av historien. Forresten er det ikke bare litt av en verden, men også litt av noen karakterer, ikke minst de i Revisoren. Som forøvrig var meget underholdende og jeg fikk lyst til å se stykket oppført.

CARRIES DAGBOK av Candace Bushnell ¤ ¤ ¤ ¤

Underholdende og lettlest fra min chic lit-favoritt Candace Bushnell. Ulikt de andre bøkene foregår handlingen i denne ikke i New York (eller Southampton), men i en døll nowhere-by jeg selvsagt har glemt hva heter. Først og fremst leser jeg Candace Bushnell for underholdningens skyld only, men jeg velger å trosse kredbarometeret og innrømme at det var flere sitater fra denne boka jeg skrev ned, da mye av det Carrie tenkte ikke var helt borte vekk (og jeg kjente meg igjen).

STORMKYSS av Ingrid Z. Aanestad ¤ ¤

Det er bare kvinner i denne boken; hovedpersonen Selma og alle relasjonene hennes; til sin mor som forsvinner, til sin bestemor som blir syk og må ligge på sykehuset, til morens nabo og til sine kollektivkamerater som jeg aldri skjønner noe av; er Vilde og Selma kjærester eller ikke, men det er vel heller ikke meningen at man skal forstå så mye, eller jeg vet ikke, det er vel mer stemningen i denne boka som er i sentrum. Den er merkelig og svevende, altfor svevende til at jeg kan like det. Jeg skjønner ikke denne totale utelukkelsen av menn, det er så opplagt. En bok kan godt smyge seg fram og være uten menn uten at jeg skjønner det før noen påpeker det til meg, men her er det som om Aanestad vil lage et stort poeng av det og presse frem se her, i denne fortellingen min klarer vi oss kjempefint uten, se, se! Ja, ok?

KASSADAMER JEG HAR ELSKET OG ANDRE FORTELLINGER av Kristian S. Hæggernes ¤ ¤ ¤ ¤

En samling lange noveller som stort sett foregår i Bergen og hvor man etterhvert ser at de alle har sammenheng med hverandre. Novellen Kassadamer jeg elsket var gøy og holdt nysgjerrigheten min til siste slutt. Mye morsomt, men samtidig mye sørgelig. (Elsker forresten at faren til den ene gutten lager Kvitt eller dobbelt-kveld hjemme hos dem selv på lørdagskvelden når han selv ikke klarer å kvalifisere seg til det ekte Kvitt eller dobbelt på NRK og at vennene til gutten blir kjempemisunnelige og begynner å mase på om ikke faren hans kan arrangere Kvitt eller dobbelt-kveld igjen, neste gang også med dem.)

JENTE I GUL REGNJAKKE av Jon Fosse ¤ ¤

Jo. Ja. Nei. Kanskje. Jo. Ja. Nei. Kanskje. Eller. Nei. Jo. Nei. Vet ikke. Kanskje. Ja. Jo.
Sånn er hele teaterstykket. Jeg mistenker at det er utgitt bare fordi Jon Fosse har gitt ut så mye fra før, sånn at de ikke kunne si nei nå.

ETTER OSS, TEGN av Tor Ulven ¤ ¤ ¤
En kan jo spørre meg hvorfor jeg gadd å lese enda en diktbok av Tor Ulven da jeg mislikte Søppelsolen så intenst. Svaret på det er enkelt: Jeg lånte begge to samtidig, så da jeg først hadde Etter oss, tegn hjemme hos meg, kunne jeg likegodt lese den også. Og denne var hakket bedre, den var faktisk det. Flere ganger dukket det opp fine naturskildringer som sikkert egentlig var bilder på dikterens følelser, men jeg syntes de var fine nok i seg selv.

1 kommentar:

Haruhi sa...

Seriøst. Han hadde med seg seg 1984 inn i Nord-Korea? Seriøst? Vel, uansett, jeg fikk lyst til å sjekke ut Pyongyang.