onsdag 12. mars 2014

NOTHING av Jeremy Webb (red.)

Vi løser tidligere eksamensoppgaver i biologitimen, tegner avkrysningsskjemaer over dominant, autosomal blødersykdom vs. recessiv, kjønnsbundet blødersykdom; diskuterer fotosynteseforsøk, alger og oksygenproduksjon. Biologilæreren gir klassen et tips som jeg allerede lever etter: Ikke få panikk hvis du ser en oppgave som du ikke vet hvordan du skal besvare. Bare gjør noe annet i mellomtiden, så vil hjernen arbeide med den andre oppgaven i bakhodet, uten at du vet det. Verdens beste tips som jeg erfarer gang på gang. Det slår aldri feil. Hjernen fikser ting for meg mens jeg gjør noe annet. Derav uttrykket 'å sove på det'. Hvor mange ganger har jeg ikke skrevet en tekst og ikke visst hvordan avslutningen skulle være før morgenen etter, men til gjengjeld har det da alltid vært veldig klart hvordan det skulle være, det levner ingen tvil. Hvor mange ganger har jeg ikke sittet fast med en matematikkoppgave, som jeg en liten stund etterpå, når jeg har gjort noe annet, kanskje lest i en roman, bare ser svaret på i samme sekund som jeg kaster et blikk på oppgaven. Og jeg har ikke tenkt på oppgaven i det hele tatt mens jeg har lest i romanen. Ihvertfall ikke tilsynelatende. Ikke i de tankene jeg er bevisst, men i bakhodet har hjernen min gjort det for meg.

Dette fenomenet har jeg bare blitt mer og mer fascinert av etterhvert som jeg har begynt å stole mer og mer på det og følgelig har begynt å benytte meg av det mer systematisk. Og nettopp dette fenomenet er det et av essayene i essaysamlingen Nothing handler om. I "Secret life of the brain" tar Doulas Fox for seg forskning som handler om hva hjernen gjør når den ikke bruker energi på det som er "rett foran" oss. Hva gjør hjernen når vi tror den gjør ingenting?

Dette er bare et av de interessante tingene med ingenting. Nothing. From absolute zero to cosmic oblivion - amazing insights into nothingness er nemlig en samling av (populær)vitenskapelige artikler/essays om ting som har med ingenting å gjøre. Utgitt av magasinet New Scientist. Det handler om verdens begynnelse fra ingenting, og om hvordan den kanskje kommer til å ta slutt; om vakuum; svarte hull; hva som skjer med kroppen når vi gjør ingenting, hvorfor noen dyr sover nesten hele tiden (de kan faktisk, i motsetning til oss, være i livsfare hvis de blir tvunget til å bevege seg); om placeboeffekten; det absolutte nullpunkt og flere ting. Boka beveger seg inn på områder innenfor fysikk, medisin, biologi, kjemi.

I byen jeg bor i pågår det for tiden en debatt om hvorvidt Bibelen skal ligge fremme på pasientrommene eller ikke. Det startet med at en ateist klaget det inn til sykehuset. Han mente det stod så mange grusomme ting i den, samtidig som han skjønte at noen kunne få trøst av den, men likevel fantes det mange som ikke fikk trøst av den. Jeg har ikke så mange meninger om det, har sett den liggende der i skuffen, det er jo bare å la være å åpne den, er ingen som tvinger noen til å lese i den. Uansett, dette kom i nyhetsbilde omtrent samtidig som jeg hadde begynt å lese om astrofysikk i fysikkpensumet og i Nothing, og det slo meg hvor betryggende det er å lese om universet og uforståelige tidsperioder på svimlende milliarder av år. Det er en slags trøst i det. Hva er egentlig dette forgjengelige lille livet mitt i alt dette svære, hva betyr det; ikke noe, ingen verdens ting; jeg kan likegodt slutte å bekymre meg, en dag skal vi alle dø og forsvinne uansett, det betyr ingenting, men hei, vi er stjernestøv, er ikke det gøy å tenke på! Jeg har alltid tenkt at jeg har vært mer av en modernist enn post-modernist, men kanskje jeg må revurdere det nå.

En interessant og (synes jeg) lettfattelig bok om en haug av fascinerende ting. Jeg siterer, i likhet med bokas omslag, Shakespeare: It's time to make much ado about nothing.

2 kommentarer:

Haruhi sa...

Denne har jeg vurdert å plukke med meg fra butikken flere ganger. Nå ble jeg ennå litt mer fristet. Jeg er helt flaut glad i populærvitenskaplig bøker. Og både temaet og forsiden på denne høres/ser fantastisk ut.

Kathleen sa...

Temaet er helt fantastisk! Jeg leste om boka på bloggen til Paris Review for en stund siden, og tenkte at jeg skulle lese den. Så hadde jeg glemt den helt til jeg en dag var på internettshopping etter populærvitenskapelige bøker og kom på denne.