onsdag 9. september 2015

NÅR LIVET ER KJIPT av Oda Rygh

Når livet er kjipt er ment som en praktisk håndbok for unge mennesker. Hva gjør man når livet blir kjipt, virkelig kjipt? Hva gjør man når man opplever en krise i livet og alt faller fra hverandre? Hva gjør man når man er tjue (og noe) og livet butter i mot? I en alder av snart tjuesyv år tror jeg at jeg endelig har funnet ut av det. Det er fristende å si at jeg skulle ønske jeg hadde lest denne boka som tjueåring, men det som er så logisk og fornuftig i Ryghs bok nå er kanskje ikke like selvsagt for en tjueåring. For kanskje er det bare slik at noen ting må man bare gjennom? For å lære, for å siden kunne takle senere kriser? Litt som en vaksine: Man må bli litt syk for å holde seg frisk senere?

(Uten at det skal være helt sikkert at man ikke kommer i kriser igjen senere for det om. For dette har jeg lært for lenge siden: Livet går ofte ikke slik man hadde tenkt.)

Likevel: Jeg ville gitt denne til en tjueåring som nettopp har flyttet hjemmefra. Det skader ikke. Tenk om vedkommende faktisk hadde tatt til seg noe av rådene. Være seg rådene om økonomi eller alkoholbruk. Pass på, det kan gå over styr. Noen ganger må man nedprioritere noe, man får ikke til alt. Fullfør videregående. Tvinge en selv til å henge med folk, selv om en egentlig ikke har lyst. (For det kan nemlig være livsfarlig å være altfor mye alene.) Hvordan ta én ting om gangen. Rådene er spesifikke og håndfaste, det handler nemlig ikke om å finne glede, indre ro, mening eller noe sånt. Dette er en praktisk bok som skal gjøre det lettere når livet først er kjipt. Jeg er klar over at det kan være vanskelig å se at f.eks. en tur ut i skogen skal gjøre en gladere når man virkelig er nede, men studier viser at det å være ute i naturen og å gå er bra for helsa både psykisk og fysisk. Hvis man fortsatt har rasjonaliteten i behold under en krise, kan det hende man klarer å tvinge seg selv ut mange nok ganger til at det gir en effekt. Hvis man ikke klarer det selv, kan det hende noen andre klarer å tvinge en til det. Like mye som en bok til dem som selv kommer til å oppleve kriser, er dette nemlig en bok for dem som kjenner folk som kommer til å oppleve kriser. Og hvem vil ikke før eller siden oppleve enten det ene eller det andre - eller begge deler, hver til sin tid?

Noen kriser er selvsagt større enn andre. Noen kriser kan man ikke lese seg gjennom, det kan hende man trenger profesjonell hjelp. Men mindre kriser er vanskelige de også. Hvis ikke hadde det ikke vært noen krise. Mange ting man opplever er ikke så lett, men det er ikke sikkert man kan ordne opp i det heller. Ofte kan man ikke det. Ofte må man bare akseptere at ting er som de er, men man kan bli bedre til å takle det. Lære seg å leve med det. Og om man må flytte hjem til mamma og pappa igjen for en liten stund trenger ikke det å bety at ting ikke ordner seg likevel. ("Boomerang-barn" kaller Rygh disse.) Kanskje er det faktisk helt riktig å gjøre det. Andre, som ikke har denne muligheten, får også gode råd fra Rygh. Å dra til NAV er ikke stas, men kanskje er det bare det man må en liten stund. Det betyr ikke at man kommer til å holde på med det for alltid. Det er det som er så fint med denne boken, det handler ikke om å bli lykkelig, oppnå det perfekte liv eller noe annet urealistisk visvas, det handler bare om å takle hverdagen og mestre livet. Det kan høres kjedelig ut, som også Rygh påpeker: "Ting som er interessante sett utenfra (mange synes for eksempel at første verdenskrig er interessant) er ikke fullt så fascinerende midt i det hele (der man sitter i skyttergraven",  for mange mennesker periodevis, vil det å kunne holde på vaner og hverdagsliv altså være et etterlengtet mål.

Jeg har sansen for en selvhjelpsbok som dette. Og om rådene ikke tas til etterretning, eller i verste fall ikke hjelper, så ligger det forhåpentligvis en trøst i å vite at en selv ikke er den eneste som opplever eller har opplevd kriser. Folk opplever det hele tida, stadig vekk. Uten at det er noen grunn til å bagatellisere sin egen. Ting skjer. Noen ting kan man ikke gjøre noe med, andre ting kan man prøve å gjøre noe med. Dét er det det handler om.

Ingen kommentarer: